• 16.07.2017, 07:09

roommates # 25


«Det er bra. Så nå som jeg er her hvordan går det med deg?» spurte hun og så på meg. «Det går bra med meg. Jeg trodde det skulle bli vanskelig, men jeg trives så godt her. Jeg har fått så gode venner og jeg elsker denne lille småbyen her» sa jeg med et smil. «Men» sa hun og så på meg. «Hvordan visste du at det var et men?» spurte jeg. «Du er datteren min jeg kan se på deg når noe er galt» sa hun. Skulle jeg fortelle henne om Justin? Jeg visste ikke hvordan hun ville reagere.


Amelias synspunkt 

«Det er bare en rar følelse jeg har hatt de siste dagene. Jeg vet ikke om det er fordi jeg har savnet deg eller om det er noe med meg, men det trenger vi ikke å snakke om. Jeg er bare glad for at du er her hos meg» sa jeg med et lite smil. Hun smilte til meg og holdt hånden min. «Jeg kommer alltid til å være her for deg vennen, uansett hva du vil snakke om» sa hun. «Okei hva vil du gjøre nå som du er her?» spurte jeg og så på henne. «Akkurat nå vil jeg helst bare slappe av og ta meg en lang dusj» sa hun. «Det er ikke noe problem, er du sulten?» spurte jeg. «Jeg sier ikke nei til mat» sa hun. «Kom så skal jeg vise deg rommet ditt og så kan jeg lage mat til oss» sa jeg og stod opp. «Det hadde vært fantastisk vennen» sa hun med et smil. Jeg viste henne til rommet hennes og gikk ned til kjøkkenet. Når jeg holdte på med maten så hørte jeg en dør gikk opp og jeg hørte skritt komme mot meg. «Hvem er det!?» ropte jeg og gikk ifra kjøkkenet. Jeg gikk til stuen og der stod Justin.

 

 

«Hei hva gjør du hjemme så tidlig? Jeg trodde du var ferdig klokken 18.00?» sa jeg og så spørrende på han. « Jeg stengte tidligere i dag, har du besøk her?» spurte han. Jeg skulle til å svare, men så kom mamma ned trappen. « Justin dette er moren min, mamma dette er Justin» sa jeg. Mamma smilte mot Justin og gav han en klem. « Justin det er så hyggelig å endelig møte gutten datteren min snakker så mye om» sa hun. «Mamma! Jeg snakker ikke mye om Justin!» sa jeg med store øyne. «Det er så hyggelig å møte deg også Ms Rose» sa han med smil. «Å bare kall meg Lucy» sa hun. «Jeg visste ikke at du skulle komme på besøk, hvorfor sa du ikke noe Amelia?» spurte Justin og så på meg. «Jeg visste ikke at hun skulle komme» sa jeg. « Jeg har savnet henne så mye og jeg hadde noen ekstra fridager igjen så jeg dro hit» sa hun. «Vel jeg er så glad for at du kom hit» sa jeg. «Hvor lenge blir du?» spurte han. « 4 dager» sa hun. «Vel jeg er glad for at du er her. Jeg har lagt merke til at Amelia har savnet deg» sa han. Jeg snudde meg mot Justin og så på han. «Chris ringte meg i stad og sa at han hadde prøvd å få tak i deg» sa jeg. «Ja jeg så at han hadde ringt meg tidligere, var det noe viktig han ville fortelle meg?» spurte han. «Han skulle kanskje komme hit i helgen og han ville sikkert snakke med deg om dere skulle finne på noe» sa jeg. «Jeg skal ringe han nå» sa han og gikk opp trappen. «Han er så hyggelig, jeg skjønner godt at du liker han» sa hun. Jeg fikk store øyne. «Hva!?» sa jeg sjokkert.

 

- Jeg er tilbake og klar for å skrive mer 

  • 16.11.2016, 13:27

roommates # 24


«Okei jeg skjønner det, men du vet jeg har rett» sa hun. «Ja du har nok det» mumlet jeg lavt. «Hvorfor kan du ikke bare tenke på det. Kanskje du liker han eller kanskje ikke. Det skader ikke å tenke på det» sa hun. «Ja jeg kan vel tenke på det en stund. Det kan godt hende at jeg er bare paranoid» sa jeg og pustet ut. «Du kan ikke bare ignorere det» sa hun. «Hater å si det, men du har et godt poeng» sa jeg. Hun lo smått. «Takk for praten Sarah. Jeg trengte virkelig deg» sa jeg. «Jeg er her alltid for deg» sa hun. «Jeg skal legge meg nå» sa jeg. «God natt Amelia» sa hun og la på. Jeg la meg ned på sengen og pustet ut. Hva skulle jeg gjøre?


1 uke senere

Amelias synspunkt

Jeg hadde ikke klart å konsentrere meg de siste dagene helst siden jeg hadde snakket med Sarah om Justin. Jeg hadde unngått Justin de siste dagene for jeg visste virkelig ikke hvordan jeg skulle oppføre meg. Jeg kunne ikke late som om alt var normalt for det var det ikke. Jeg satt og skrev inn et intervju på datamaskinen da det banket på døren. «Kom inn!» ropte jeg og skrev videre. «Hei hva gjør du?» hørte jeg en kjent stemme. Jeg så raskt opp og fikk et stort smil. «Mamma! Hva gjør du her?» spurte jeg og reiste meg opp. Jeg raskt mot henne og gav henne en stor klem. «Å jenta mi jeg har savnet deg så mye» sa mumlet hun i klemmen. Jeg kjente jeg fikk tårer i øynene og trakk meg fra henne. «Så fint du har fått det her» sa hun med et varmt smil. «Hva gjør du her? Jeg visste ikke at du sku skulle komme hit?» spurte jeg og så på henne. «Vel jeg hadde noen ekstra fridager fra jobben og jeg ville besøke deg, jeg ville se hvordan du har det her» sa hun. «Jeg er så glad for at du er her, men hvordan visste du hvor jobben min var?» spurte jeg. «Jeg ringte deg på skype en dag og Justin svarte. Du var på jobb og jeg spurte han om jeg kunne komme på besøk en tur. Det var helt i orden for han. Han kjørte meg hit og her er jeg» sa hun. «Hvor lenge blir du?» spurte jeg. «4 dager» sa hun. «Å dette er så bra. Du kunne ikke kommet på et mer perfekt tidspunkt» sa jeg. «Å er det noe som har skjedd?» spurte hun. «Nei det er ikke det, vet du hva? Jeg forteller deg senere» sa jeg. «Er du ferdig på jobb når eller skal jeg vente på deg?» spurte hun. «Jeg skal bare lagre dokumentet så kan vi dra. Jeg kan vise deg rundt Stratford hvis du vil» sa jeg og gjorde det jeg skulle gjøre på datamaskinen. «Tror du vi kan gjøre det i morgen? Jeg har sittet i flere timer på fly og to timer i bil. Jeg vil helst dra hjem til deg» sa hun. «Ja det er greit mamma, jeg skjønner jeg» sa jeg og tok på meg jakken.

 

(Moren til Amelia) 

Vi hadde kommet inn i huset da telefonen min begynte å ringe. «Jeg skal bare ta denne. Du kan bare gå i stuen» sa jeg og hengte opp jakken min. «Ja det er helt fint. Jeg skal se om jeg finner Daisy, jeg har savnet den lille hunden» sa hun. Jeg lo smått før jeg svarte telefonen min. «Hallo» sa den kjente stemmen til Christian. «Hei Chris hva gjør du?» spurte jeg og gikk til kjøkkenet. «Jeg har akkurat kommet hjem fra skolen og lurte på om du har sett Justin? Jeg tenkte jeg skulle komme til Stratford i helgen, men jeg har ikke fått tak i Justin» sa han. «Å jeg er ikke sikker på hvor han er, kanskje han er på jobb eller så er han hos Pattie» sa jeg. «Okei når han kommer hjem kan du si at jeg har prøvd å få tak i han?» spurte han. «Ja selvfølgelig kan jeg det. Kan vi prates senere? Moren min er kommet på besøk så jeg vil hest være med henne» sa jeg. «Ja bare gå å være med moren din. Jeg kan ringe deg senere» sa han. «Takk vi ringes senere» sa jeg og la på. Jeg ordnet to glass juice til meg og mamma. «Hvem var det som ringte?» spurte mamma når jeg kom inn i stuen. «Det var Christian. Han skal kanskje komme hit i helgen, men han fikk ikke tak i Justin» sa jeg. «Skal han være her? Hvor mange gjesterom har dere?» spurte hun. Jeg satte ned glassene på bordet foran sofaen. «Nei familien hans bor her, han går på college i Torento» sa jeg og satte meg ned. «Det var koselig at han ville besøke Justin» sa hun. «Ja de har vært venner siden de var små, de er nesten som brødre» sa jeg. «Det er bra. Så nå som jeg er her hvordan går det med deg?» spurte hun og så på meg. «Det går bra med meg. Jeg trodde det skulle bli vanskelig, men jeg trives så godt her. Jeg har fått så gode venner og jeg elsker denne lille småbyen her» sa jeg med et smil. «Men» sa hun og så på meg. «Hvordan visste du at det var et men?» spurte jeg. «Du er datteren min jeg kan se på deg når noe er galt» sa hun. Skulle jeg fortelle henne om Justin? Jeg visste ikke hvordan hun ville reagere.

Mer?

 

 

Hvilken historie vil dere ha mer av?
roommates
online boyfriend
quotestoknow
 
 
 
 
 
 
  • 26.10.2016, 19:05

online boyfriend (2) 41 # - You don't have to do this


«Å nå skjønner jeg hva du mener» sa han og lo. «Jeg har aldri sett deg i dress» sa jeg. «Det blir ikke ofte du får se meg i det heller» sa han. Jeg smilte mot han. «Hva vil du gjøre?» spurte jeg. Han trakk på skuldrene. «Vi kan dra til de andre og høre med dem om hva de vil gjøre» sa han. «Ja det kan vi gjøre» sa jeg.


Zoe's synspunkt

 

Jeg hadde bare hengt med Jason og de andre de siste timene. Nå var det snart tid for å gjøre seg klar til ballet og innerst inne i hjertet mitt så var jeg ikke klar for å dra. Guttene hadde fortalt meg litt om Bruce og akkurat nå skulle jeg ønske at de ikke hadde det. Å tenke på at du skal møte en person som har drept folk før var ganske skremmende. Når jeg flyttet hit var det ikke dette jeg trodde skulle skje her, men jeg kunne ikke gjøre noe med det. Jeg måtte bare akseptere det og selv om det var ekstremt vanskelig så kunne jeg ikke gjøre noe annet. Det eneste jeg brydde meg om var Jason, jeg ville ikke miste han på noen måte. «Går det bra med deg?» hørte jeg Jason hviske til meg. Jeg snudde meg mot han og nikket smått. «Du trenger ikke å være med på ballet hvis du ikke vil» sa han. «Jeg vil være med» sa jeg. «Zoe jeg kan se på deg at du gruer deg. Du har ikke sagt et ord den siste timen» sa han. «Kan vi gå en annen plass for å snakke? Jeg vil ikke forstyrre de andre» sa jeg og så spørrende på han. Han nikket og vi reiste oss opp for å gå ut i hagen. «Ja du har rett jeg gruer meg for å dra på ballet i kveld, men jeg har ikke noe valg. Dere har fortalt meg nok til at jeg vil ikke gjøre noe i mot han. Han har drept folk og jeg vil ikke at han skal ha en grunn for å drepe meg» sa jeg. «Jeg vet, men jeg har følelse på at han skal lure deg eller noe lignende» sa han. «Jeg skjønner hvorfor du ikke vil at jeg skal dra, men jeg vet at du kommer ikke til å la han gjøre noe mot meg» sa jeg og holdt rundt midjen hans. «Jeg skjønner bare ikke hvorfor han er så i mot deg. Kanskje han vil at jeg skal være den kalde Jason som jeg var før» sa han og sukket. «Du sa noe med at hans kjæreste ble tatt av en annen gjeng og helt siden da har han vært ekstremt streng og kald ikke sant?» spurte jeg og så på han . «Ja, men hva har det med saken å gjøre?» spurte han. «Det kan være at han føler at han ikke har noen spesiell i sitt liv så burde ikke noen andre ha det så bra som han hadde med den jenta han var sammen med» sa jeg. «Det gir ganske mye mening når du sier det» sa han. «Så det er ikke sikkert meg han har noe problemer med, han er sikker på at det samme kommer til å skje med meg» sa jeg. Når jeg sa ordene begynte jeg å skjønne dem selv. «Jeg tror du har rett» sa han. «Zoe vi må begynne å gjøre oss klar!» kunne jeg høre Kelsey ropte. «Jeg må nesten gå» sa jeg og kysset han smått før jeg gikk inn.

 

 

# 303

 

«Hvor er Jason?» spurte jeg da jeg kom ned til stuen. «Wow du ser fantastisk ut» sa Ashley med store øyne. «Takk du ser flott ut, men hvor er Jason?» spurte jeg og så på henne. «Han er i hagen, han ville snakke med deg alene før vi drar» sa hun og blunket til meg. Jeg gikk sakte ut til hagen der han stod i dress og hadde en stor bukett med roser. «Er de til meg?» spurte jeg med et smil. Han snudde seg og stivnet til. «Jason» sa jeg og gikk nærmere mot han. Han blunket og så på meg. «Wow du ser wow, jeg mener du ser nydelig ut» sa han og kom enda nærmere meg. «Disse er til deg» sa han og gav meg blomstene. «De er favorittene mine» sa jeg og luktet på dem. «Jeg visste ikke om du kom til å like dem, jeg uhm er helt ny på dette så» jeg stoppet han og kysset han svakt. Han smilte og kysset meg tilbake. «Jeg elsker dem og du er fantastisk. Du vet at du ikke må gjøre alt dette» sa jeg. «Det smiler du viser nå er grunnen for at jeg vil gjøre de romantiske tingene for deg» sa han. «De andre sa at du ville snakke med meg» sa jeg og så på han. «Jeg vil bare at du skal vite at uansett hva Bruce kommer til si eller gjøre så kommer ikke det til å stoppe oss to» sa han. «Jeg vet det Jason. Det skal mye til å forlate deg» sa jeg og kysset han. «Vi må nok komme oss avgårde» sa han.

 

Mer?

- Hei det har vært så lenge siden jeg har skrevet, men nå er jeg tilbake. Jeg vet ikke hvor mye jeg kommer til å skrive, men jeg kommer fortsatt til å legge deler ut. Jeg vet at jeg skal skrive, men jeg har ikke bestemt meg på hvilken historie jeg skal skrive på. 

Hvilken historie vil dere at jeg skal skrive mer på?


 

 

  • 22.05.2016, 00:36

roommates # 23


«Hva i all verden gjør du inne på mitt bad!?» nesten ropte jeg. «Sorry! Det er feil med dusjen min og jeg trodde ikke du skulle komme hjem rett etter du var ferdig» sa han. Jeg så på han og fikk store øyne da jeg så at håndkle hans holdt på falle ned fra hoftene hans. «Øh du burde ordne håndkle ditt» sa jeg og så bort. «Å sorry» sa han og ordnet håndkle. «Du har vel ikke brukt opp varmvannet?» spurte jeg. «Nei jeg var der bare i fem minutter» sa han. «Okei flott, jeg skal ta en dusj så du må nesten gå ut nå» sa jeg. «Ja jeg skal ikke plage deg» sa han og gikk ut av rommet.


Amelias synspunkt

Jeg hadde sittet med Justin i sofaen i rundt en time og jeg syntes det var rart.. Det var ikke bare at han hadde nesten sett meg naken, men det Taylor fortalte meg tidligere hadde fått meg til å tenke. Likte jeg Justin? Eller likte Justin meg? Jeg var så utrolig forvirret. Hvorfor i all verden skulle han like meg? Jeg hadde vel ikke gitt han falske forhåpninger? Det var ikke det at jeg ikke var interessert i han, nei det var ikke det jeg mente! Han var kjekk, men ikke min type, eller var han min type? Jeg visste ikke hva jeg skulle tenke. «Går det bra med deg? Du har vært helt stille siden det med badet skjedde» sa Justin og så spørrende på meg. «Det var ikke meningen at jeg skulle bruke ditt bad, men jeg har hatt folk til å fikse dusjen min» sa han. «Uhm det går bra. Justin du trenger ikke beklage for å bruke dusjen, det er jo ditt hus. Jeg bare leier her» sa jeg. «Okei til det jeg skulle spørre om, hvorfor er du så stille? Dette ligner ikke deg» sa han. «Hva mener du med ligner ikke meg?» spurte jeg og så rart på han. «Du er nesten aldri stille og du ser veldig ukomfortabel ut. Er det noe jeg har gjort?» spurte han. «Nei hvorfor tror du det? Jeg er ikke ukomfortabel» sa jeg. «Du er ikke deg selv. Har det skjedd noe nytt?» spurte han. Jeg ristet raskt på hodet. «Nei det har bare vært en lang dag. Jeg var borte fra jobben i tre uker og jeg tror jeg glemte hvor mye arbeid jeg faktisk gjorde hver dag» sa jeg og pustet ut. «Jeg skjønner, du er ikke vandt til å være så lenge borte fra jobben din» sa han. Jeg nikket og gjespet smått. «Jeg tror jeg skal legge meg» sa jeg og stod opp fra sofaen. «Okei jeg kan vaske opp etter oss» sa han. «Jeg kan hjelpe» sa jeg. «Nei det trenger du ikke. Jeg ser hvor trøtt du er» sa han og bevegde seg mot meg. Jeg fikk litt smått panikk når jeg så han gikk nærmere mot meg. Hva i all verden skulle han gjøre? Nei Amelia! Nå må du slutte! Han skal da ikke gjøre noe med deg. Jeg pustet lettet ut da han gav meg en klem. Hvorfor i all verden trodde jeg at han skulle gjøre noe mer enn det? «God natt» sa han og gjorde noe som overrasket meg. Jeg kjente leppene hans treffe kinnet mitt og jeg stivnet til.

 

vanessa hudgens vanessa hudgens

 

«Uhm okei god natt» sa jeg og nærmest løp opp trappen til rommet mitt. Jeg trengte ikke engang og se om hele ansiktet mitt var rød som en tomat. Jeg tror jeg aldri hadde rødmet så mye i mitt hele liv. Hvorfor rødmet jeg i det hele tatt? Herregud det var bare et kyss på et kinn. Hvorfor kysset han kinnet mitt? Han hadde aldri gjort dette før. Jeg gikk fram og tilbake på rommet mitt. Hvis noen andre hadde sett meg nå så hadde de sikkert trodd at jeg var gal. Hvorfor brydde jeg meg så mye om dette? Det føltes ut som om jeg var tilbake på ungdomsskolen og typen jeg likte hadde gjort akkurat det samme. «Amelia! Hva er det du tenker!? Du er ikke den rare, smarte, lille jenta på ungdomsskolen lenger. Du er tross alt 20 år gammel» mumlet jeg lavt for meg selv. Jeg tenkte på den eneste personen jeg kunne snakke med om dette og ringte den. «Hallo hvem er det?» mumlet den trøtte stemmen til Sarah. «Sarah beklager om jeg vekket deg, men du er den eneste jeg kan snakke med om dette» sa jeg. Jeg tror jeg aldri hadde vært så stresset over noe så smått før nå. «Er du klar over hva klokken er her?» sa hun og gjespet. «Nei jeg er så ikke på klokken, men det er noe som har skjedd her» sa sa jeg raskt. «Er det noe alvorlig som har skjedd med deg?» spurte hun og jeg kunne høre at hun var bekymret. «Nei ingenting farlig har skjedd. Jeg har det bra» sa jeg. «Jeg antar at dette handler om Justin» sa hun. «Han kysset meg!» «Hva!?» ropte hun i telefonen. Hun avbrøt meg før jeg kunne si alt. «Jeg sa til deg at han likte deg. Så hvordan var kysset?» spurte hun spendt. «Du avbrøt meg før jeg kunne si mer» sa jeg. «Uuh var det noe mer som skjedde?» spurte hun. «Nei ikke noe annet skjedde. Han kysset meg på kinnet» sa jeg og satte meg ned i sengen. «Åh jeg håpet at han hadde virkelig kysset deg» sa hun. Hun hørtes nesten skuffende ut. «Jeg fikk panikk Sarah. Jeg tror jeg aldri har rødmet så mye før. Hva betyr det? Han har aldri kysset meg på kinnet før» sa jeg. «Likte du kysset?» spurte hun. «Det spør du meg om? Jeg vet ikke. Det var kanskje litt søtt» sa jeg. «Du liker han» sa hun. Hun satt der sikkert med et lurt smil, jeg kunne høre det på henne. «Nei det gjør jeg ikke!» sa jeg. «Jo det gjør du, jeg er så sikkert på at du likte det» sa hun. «Nei jeg ble sjokkert» sa jeg. «Dyttet du han unna?» spurte hun. «Nei jeg stivnet til. Jeg kunne ikke bevege meg» sa jeg. «Du liker han. En hver jente som ikke hadde likte hadde dyttet han unna. Kom igjen Amelia, du vet at grunnen for at du er så imot at du liker han er for at du er livredd for at det samme som skjedde i college skal skje med Justin» sa hun. «Ikke snakk om det Sarah! Du vet at jeg ikke liker å snakke om det» sa jeg raskt. «Okei jeg skjønner det, men du vet jeg har rett» sa hun. «Ja du har nok det» mumlet jeg lavt. «Hvorfor kan du ikke bare tenke på det. Kanskje du liker han eller kanskje ikke. Det skader ikke å tenke på det» sa hun. «Ja jeg kan vel tenke på det en stund. Det kan godt hende at jeg er bare paranoid» sa jeg og pustet ut. «Du kan ikke bare ignorere det» sa hun. «Hater å si det, men du har et godt poeng» sa jeg. Hun lo smått. «Takk for praten Sarah. Jeg trengte virkelig deg» sa jeg. «Jeg er her alltid for deg» sa hun. «Jeg skal legge meg nå» sa jeg. «God natt Amelia» sa hun og la på. Jeg la meg ned på sengen og pustet ut. Hva skulle jeg gjøre?

 

- Hva skjedde på college?

- Hva tror dere Amelia kommer til å gjøre?

- Vil dere ha mer?

- Gjett hvem som har fått tilbake inspirasjon til å skrive? Ja det er nok meg. Jeg kommer nok til å skrive litt de neste dagene, men jeg vet ikke hvor mange deler jeg kommer til å legge ut på bloggen. 

Jeg vurderer å begynne å skrive litt på online boyfriend igjen så hvis det er noen så vil ha den historien tilbake så bare rop ut. Jeg har virkelig savnet den historien. Så det kan hende at jeg blir til å bytte litt på historiene bare så dere vet det. 

  • 13.04.2016, 23:22

roommates # 22


«Ja det er helt fint, men husk du må hente henne i Toronto. Det går ikke fly her» sa han. «Har du et ekstra soverom? Hvis ikke så kan hun sove sammen med meg» sa jeg. «Nei vi kan endre kontoret. Det skulle egentlig være ditt kontor, men du har fått skaffet et eget kontor» sa han. «Har du seng til det rommet?» spurte jeg. «Ja det er på loftet. Vi trenger ikke ta det ned før venninnen din kommer» sa han.


Amelias synspunkt

 

Dagen hadde gått ganske bra, jeg hadde fått hatt en del intervjuer via skype. Jeg satt og skrev et innlegg som skulle på nettsiden til seventeen magazine da det banket på døren. «Det er åpent» ropte jeg og skrev videre på datamaskinen min. Inn kom en smilende Taylor med to kaffekopper. «Hei hvordan går det?» spurte hun og satte seg på sofaen. Jeg lagret dokumentet og gikk til henne. «Det går veldig bra. Jeg er glad for at jeg er kommet meg i en vanlig hverdag» sa jeg med et smil. Hun gav meg kaffekoppen. «Jeg tenkte du hadde lyst på litt besøk og kaffe» sa hun. «Det passet så bra akkurat nå. Jeg har hatt en del intervjuer og bare skrevet mye innlegg til nettsiden jeg holder på med» sa jeg. «Er du lei?» spurte hun. «Nei jeg er ikke lei, men jeg har ikke jobbet på snart to måneder og da blir det litt mye spesielt med den jobben jeg har» sa jeg. «Ja det skjønner jeg» sa hun. «Har du hatt kunder hos deg i butikken din?» spurte jeg og drakk litt av koppen min. «Ja det har vært overraskende mange personer som har vært innom butikken så tidlig på dagen» sa hun. «Burde ikke du være hos butikken din siden det er mange personer som kommer?» spurte jeg og så på henne. «Jeg har tatt meg en matpause. Folk rundt her vet når de fleste butikker som mine tar matpause» sa hun. «Ja det er sant, forresten så kommer venninnen min neste gang hun har ferie fra college» sa jeg med et smil. «Å Sarah ja du har snakket om henne mye i det siste» sa hun og lo smått. «Unnskyld for det, men det har bare vært så rart å ikke være med henne hver dag som jeg har vært før» sa jeg. «Nei du trenger ikke å beklage for at du savner venninnen din. Jeg skjønner godt at du savner henne, jeg har en kompis som flyttet til England og han var som broren min. Jeg er sikker på at Sarah er som en søster for deg» sa hun. «Ja hun er det, du kommer til å elske henne når dere møtes» sa jeg. «Jeg digger henne allerede med de historiene du har fortalt meg om dere to» sa hun.

 

Senere på dagen

 

«Endelig ferdig» mumlet jeg for meg selv da jeg slo av datamaskinen. Det hadde blitt så mye arbeid etter lunsj at jeg nesten ropte av glede da jeg så at klokken hadde blitt fem. Jeg hadde nesten glemt hvor mye arbeid jeg brukte å gjøre i Los Angeles. Jeg stod opp pakket ned tingene mine og gikk ut av kontoret. Jeg kom meg raskt hjem og gikk inn i huset da Daisy kom løpende mot meg. Jeg smilte og satt meg ned på kne og strøk henne gjennom pelsen. «Hei jenta mi. Jeg savnet deg» sa jeg og hun slikket meg på kinnet. Jeg lo smått og stod opp. Jeg hang opp jakken min og gikk til kjøkkenet. «Justin!» ropte jeg og tok ut en flaske med vann. Det var helt stille så jeg gikk ut i fra at han ikke var hjemme enda. Jeg gikk opp til rommet mitt for å ta en dusj, jeg tok av meg genseren da plutselig døren til badet gikk opp. «Shit!» hørte jeg stemmen til Justin rope. Jeg tok raskt opp genseren og dekket brystområdet mitt. «Hva i all verden gjør du inne på mitt bad!?» nesten ropte jeg. «Sorry! Det er feil med dusjen min og jeg trodde ikke du skulle komme hjem rett etter du var ferdig» sa han. Jeg så på han og fikk store øyne da jeg så at håndkle hans holdt på falle ned fra hoftene hans. «Øh du burde ordne håndkle ditt» sa jeg og så bort. «Å sorry» sa han og ordnet håndkle. «Du har vel ikke brukt opp varmvannet?» spurte jeg. «Nei jeg var der bare i fem minutter» sa han. «Okei flott, jeg skal ta en dusj så du må nesten gå ut nå» sa jeg. «Ja jeg skal ikke plage deg» sa han og gikk ut av rommet.

 

Hva tror dere skjer videre?

Vil dere ha mer?

- Sorry for en dårlig del, kommer sikkert til skrive en del i morgen

Hvis dere har forslag til hva dere vil skal skje i historien så er det bare å kommentere

 

 

  • 21.03.2016, 00:36

roommates # 21


«Var det rart å flytte fra henne?» spurte hun. Jeg nikket. «Ja det føltes veldig rart å flytte fra henne, det har alltid vært oss to og så ble jeg alene med en helt ukjent gutt» sa jeg. «Men du angrer vel ikke på at du flyttet?» spurte hun. «Jeg trodde jeg skulle få den følelsen at jeg ville dra hjem med en gang, men jeg har ikke fått den følelsen enda. Jeg trives så utrolig godt her ute og alle er så hyggelige mot meg» sa jeg.


 

Amelias synspunkt 

«Klokken er allerede nesten elleve, jeg burde nok komme meg hjem» sa jeg etter timer med Taylor. Jeg hadde hatt det så fint og jeg la merke til hvor mye jeg savnet vennene mine hjemme. «Ja tiden har gått så utrolig raskt» sa hun og stod opp. «Vi kan helt sikkert møtes i morgen til lunsj eller senere på dagen. Bare ring meg hvis du vil finne på noe» sa jeg. «Ja jeg kommer definitivt innom i morgen for å møte deg og se hvordan kontoret ditt ble» sa hun med et smil. Jeg gikk til bilen min og kjørte ganske raskt hjem til Justin. Jeg tenkte på hva Taylor hadde fortalt meg, Justin kunne umulig like meg. Han hadde ikke gitt noe tegn til at han likte meg, jeg hadde vært fall ikke lagt merke til noe nytt. Jeg kom meg raskt inn i huset og hørte stemmer fra stuen. Jeg kledde raskt av meg og så Daisy løp mot stemmene. Jeg gikk til stuen der jeg så Justin og en mann som så ut som faren hans. «Hvem sin hund er dette?» spurte mannen og strøk Daisy forsiktig gjennom pelsen. «Det er» sa Justin før jeg stoppet han. «Det er min hund» sa jeg. Begge to snudde seg mot meg og mannen reiste seg opp. «Er dette den berømte rom kameraten din som jeg har hørt så utrolig mye om?» spurte mannen med et smil. Jeg lo smått og nikket mens jeg gikk mot han. «Pappa dette er Amelia, Amelia dette er Jeremy som er faren min» sa Justin og stod på siden av meg. «Ja det er jeg som er den kvinnelige rom kameraten hans. Det er tydelig mye snakk om det» sa jeg. Jeremy begynte å le og så på meg. «Ja i en liten by som denne er så blir det mye snakk om nye personer som flytter hit. Det er så hyggelig å møte deg Amelia, beklager for at vi ikke har møtt før nå» sa han. «Ja jeg er nok ikke vandt til å bo på en så liten plass. Du trenger aldeles ikke beklage for at vi ikke har møtt, det var ikke din feil» sa jeg og ristet hånden hans. «Justin løy ikke da han sa du var vakker» sa han og ble så utrolig overrasket. Jeg hadde ikke forventet at Justin ville si noe sånt om meg.

 

Neste dag

Jeg hadde nesten ikke fått sovet i hele natt for jeg hadde tenkt på det jeg funnet ut om Justin og at jeg gledet meg til å begynne på jobb igjen. Jeg så på klokken og den var bare syv om morgenen. Jeg satte meg opp i sengen og kjente at mobilen min vibrerte. Jeg tok fram mobilen og så at det var Sarah. «God morgen Sarah» sa jeg og gjespet. «Hei vekket jeg deg?» spurte hun. «Ja, men det gjorde ingenting. Jeg har så vidt fått sovet i natt» sa jeg. «Ja du begynner på jobb i dag. Gleder du deg?» sa hun spørrende. «Det var en av grunnene for at jeg ikke har fått sovet» sa jeg. «Hva? Er det noe som har skjedd?» spurte hun litt bekymret. «Det er ikke noe farlig. Jeg var hos Taylor i går og vi begynte å snakke om Justin» sa jeg. «Hva om Justin?» spurte hun. «Hun tror Justin liker meg, hvor rart er ikke det?» spurte jeg og lo smått. Jeg trodde hun skulle le, men det var ingen latter som kom fra Taylor. «Hvorfor ler du ikke?» spurte jeg. «Vel jeg har lagt merke til at det er noe annerledes mellom dere to» sa hun. «Hvordan kan du vite om det er noe mellom meg og Justin? Du har ikke sett oss sammen, vel bortsett fra på skype» sa jeg. «Du vet at jeg og Taylor har begynt å snakket sammen mer» sa hun. «Ja hva med det?» spurte jeg. «Vel vi begge har sett at det er noe mellom dere, kan du ikke se at han liker deg?» spurte hun. «Det hadde bare vært rart, han er som broren min» sa jeg. «Nei det er han ikke, du har fortalt meg at du syntes han var kjekk og det sier man ikke om noen som er som broren sin» sa hun. Jeg hatet å innrømme det, men jeg visste at hun hadde rett. «Jeg vil ikke snakke om det nå, hva var det du ringte om?» spurte jeg. «Ja jeg ville høre om jeg kunne komme i vinterferien. Foreldrene mine må på jobb og jeg vil ikke være alene i ferien» sa hun. Jeg fikk et stort smil på munnen og stod opp. «Ja det kan du helt sikkert. Jeg kan snakke med Justin om det når han våkner» sa jeg. «Det er så flott! Jeg må nesten gå nå. Jeg har time om ti minutter» sa hun. «Jeg kan snakke med deg senere Sarah» sa jeg og la på. 

 

 

# 306

 

# 306 by jbmystory featuring a lace shirt

 

Jeg gikk ned til kjøkkenet der Justin holdt på å lage mat, bordet var full av mat. «Wow jeg vet at gutter kan spise ganske mye, men dette virker litt for mye for deg» sa jeg og lo smått. Han så mot meg med et smil. «Jeg stod opp tidlig og tenkte jeg skulle lage frokost til deg. Det er første dagen din på jobb» sa han. «Du hadde absolutt ikke trengt å lage frokost. Takk for at du er så snill» sa jeg og satte meg ned ved bordet. «Hvor lenge skal du jobbe i dag?» spurte han mens vi spiste. «Jeg er ikke helt sikker. Det kan hende at jeg blir litt lengre siden det er første dag på jobb. Hvorfor spurte du?» sa jeg spørrende. «Jeg tenkte vi kunne finne på noe i kveld. Vi kan bestille mat og se på en film» sa han. «Ja det hadde vært fint. Jeg kan ringe deg i løpet av dagen. Nå som jeg husker det så ringte Sarah meg, hun lurte på om hun kunne komme på besøk når hun har vinterferien sin» sa jeg og så spørrende på han. «Ja det er helt fint, men husk du må hente henne i Toronto. Det går ikke fly her» sa han. «Har du et ekstra soverom? Hvis ikke så kan hun sove sammen med meg» sa jeg. «Nei vi kan endre kontoret. Det skulle egentlig være ditt kontor, men du har fått skaffet et eget kontor» sa han. «Har du seng til det rommet?» spurte jeg. «Ja det er på loftet. Vi trenger ikke ta det ned før venninnen din kommer» sa han.

 

 Hva syns dere om delen?

Vil dere ha mer?

 

  • 07.03.2016, 16:01

roommates # 20


«Nei det er ikke noe nytt som har skjedd mellom oss, hvorfor lurer du på det?» spurte jeg. «Nei jeg traff på Justin for noen dager siden og han snakket bare om deg. Jeg har en lite følelse på at han liker deg?» sa hun. «Hva mener du med at han liker meg? Mener du mer enn en venn?» spurte jeg.


 

Amelias synspunkt 

 

«Jeg mener at han kanskje begynner å få litt følelser for deg» sa hun. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere, hvordan kunne han like meg? Jeg trodde vi var venner? Jeg var så forvirret. «Han kan ikke like meg. Jeg har bare bodd med han i nesten to måneder» sa jeg. «Hvorfor kan han ikke like deg? Hallo du er utrolig morsom, fantastisk person å snakke med og du er den baben. Har han sett deg i undertøy?» spurte hun. «Vel det var bare en gang, men det var bare på grunn av at han hadde feil på badet hans» sa jeg. «Det er ikke rart at han liker deg når han har sett deg i undertøy, du har jo den fine kroppen» sa hun. «Selv om Justin snakket om meg betyr ikke det han liker meg. Kan det ikke hende at du tenker for mye om det?» sa jeg og så spørrende på meg. «Det var ikke bare at han snakket om deg, men han hadde det store smilet når han snakket om deg og det var et spesielt blikk. Jeg kan se når gutter faktisk liker jenter og det er ikke rart at han liker deg så mye som dere henger sammen» sa hun. «Grunnen for at vi ser hverandre hele tiden er for at vi bor sammen» sa jeg og så dumt på henne. Hun himlet svakt med øynene og så på meg. «Selv om dere bor sammen så betyr ikke det at dere må være sammen hele tiden, men det er dere jo» sa hun. Jeg ble helt stille og så på henne. «Liker du han?» spurte hun. «Hva meg? Jeg vet ikke. Jeg tror ikke jeg liker han» sa jeg. «Du tror?» spurte hun. «Jeg vet ikke Taylor. Det er ikke sånn at jeg har tenkt på dette før. Du sjokkerte meg med dette» sa jeg.

 

beastly, gif, and gifs image

 

«Hva skal du gjøre?» spurte hun etter en stund med stillhet. «Ingenting, jeg kan ikke dra hjem og spørre han om han liker meg» sa jeg. «Hvorfor kan du ikke det?» spurte hun. «Hvordan kan jeg spørre han om han har følelser for meg når jeg ikke vet om jeg liker han engang?» sa jeg og så spørrende på henne. «Vel kanskje du bare trenger å tenke på det» sa hun. «Ja, men det er ikke sikkert at han liker meg da. Det kan hende at han bare ser meg som en venn og det er helt greit» sa jeg. «Kom igjen du kan da ikke mene det. Dere hadde vært ganske søt sammen» sa hun. «Kan vi snakke om noe annet nå?» spurte jeg og sukket. Hun himlet svakt med øynene og lo smått. «Okei det er greit, gleder du deg til å begynne på jobben din i morgen?» spurte hun og så på meg. «Ja jeg gleder meg veldig mye til å jobbe. Det var ganske godt å ha fri fra jobb, men jeg ble ganske lei etter hvert. Jeg er så glad for å kunne komme i en vanlig rutine igjen» sa jeg. «Det er så bra. Har du hørt noe fra moren din siden du kom hit?» spurte hun. «Ja jeg har snakket med henne nesten hver dag siden jeg kom hit. Hun savner meg mye og jeg savner henne» sa jeg. «Var det rart å flytte fra henne?» spurte hun. Jeg nikket. «Ja det føltes veldig rart å flytte, det har alltid vært oss to og så ble jeg alene med en helt ukjent gutt» sa jeg. «Men du angrer vel ikke på at du flyttet?» spurte hun. «Jeg trodde jeg skulle få den følelsen at jeg ville dra hjem med en gang, men jeg har ikke fått den følelsen enda. Jeg trives så utrolig godt her ute og alle er så hyggelige mot meg» sa jeg.

 

Hva tror dere kommer til å skje videre?

Hva syns dere om delen?

Vil dere ha mer? 

- Jeg skal prøve å legge ut to eller en del i uken. Jeg har heldigvis fått tilbake inspirasjon til å skrive historie, det er derfor det ikke har kommet noen deler i det siste. 

 

  • 20.01.2016, 19:10

roommates # 19


 

«Ja det må du bare gjøre. Du har for det meste bare hengt med meg» sa han. «Er det negativt ment?» spurte jeg. «Nei nei jeg digger å være med deg. Jeg tenkte kanskje at du hadde lyst på å ha mer jente venner» sa han. «Ja det har du rett i» sa jeg.


 

Amelias synspunkt

 

«Hva har du tenkt å gjøre i kveld?» spurte jeg og så på Justin da vi kom inn i huset. «Jeg tror jeg skal skype med de to andre kompisene mine som jeg fortalte deg om. Jeg har ikke snakket med dem på en stund for de har vært så opptatt med både skole og jobb» sa han og hengte opp jakken sin i gangen. «Jobber de samtidig som de går på college? Da er det ikke rart at de ikke kom hjem sammen med Christian» sa jeg. «Ja de skulle egentlig komme, men så måtte de jobbe begge to» sa han. «Hva jobber dem med?» spurte jeg og satte meg i sofaen. «De jobber begge på en restaurant i Toronto, men Chaz jobber på kjøkkenet og Ryan er servitør» sa han. «Det høres ut som de har en bra jobb. Det er ikke lett å få jobb i en restaurant» sa jeg. «Ja det var faktisk faren min som hjalp dem. Han kjente han som eide restauranten, det var en god venn av han» sa han. «Det var snilt gjort» sa jeg med et smått smil. «Pappa har alltid behandlet Chaz og Ryan som familie. Jeg husker når jeg gikk på skolen og de kom hjem med meg så var alltid pappa glad for å se dem. Jeg ser på dem som de brødrene jeg aldri fikk» sa han. «Faren din høres ut som en flott mann» sa jeg. «Ja han er det, selv om han jobber mye så er han alltid der for meg» sa han. «Jeg skulle gjerne ha snakket med deg mer, men jeg må nok skifte og komme meg bort til Taylor» sa jeg og reiste meg opp. «Ja selvfølgelig, hvor lenge har du tenkt til å være der? Jeg vil bare høre siden vi låser døren» sa han og så spørrende på meg. «Jeg tror ikke jeg kommer til å være hos henne så lenge. Jeg kommer helt sikkert hjem til klokken ni eller ti» sa jeg. «Da orker ikke jeg å låse døren, du får bare låse når du kommer hjem» sa han. Jeg nikket og gikk opp til rommet mitt der jeg skiftet med en gang.

 

 

 

# 300

 

 

«Daisy kom hit» sa jeg og plystret til henne og hun kom løpende mot meg. Jeg tok på henne båndet og satte henne inn i buret som jeg hadde i bilen. Jeg fant meg raskt fram til Taylor sin leilighet som var helt nydelig. Det var ikke rart at hun ville være interiørdesigner, hun hadde det så pyntet og veldig koselig. Døren åpnet seg og der stod en smilende Taylor. «Hei bare kom inn» sa hun og gikk videre inn i leiligheten hennes. «Du har det så fint her. Har du designet leiligheten din selv?» spurte jeg da vi kom til stuen hennes. «Ja det tok nesten to år, men nå er jeg heldigvis ferdig. Jeg husker det var så stygt og kjedelig når jeg kjøpte denne leiligheten, men jeg ville faktisk ha et oppussing prosjekt så det gjorde ikke noe at det var helt forferdelig, men nok om leiligheten er dette hunden din?» sa hun og så på Daisy som lå på fanget mitt og så nysgjerrig på Taylor. «Ja dette er Daisy» sa jeg og strøk henne sakte i pelsen. «Hun er så fin, hvor lenge har du hatt henne?» spurte hun. «Jeg har hatt henne helt siden jeg var femten. Har du dyr?» spurte jeg. «Nei jeg har ikke dyr, men jeg hadde en hund da jeg var yngre, men den måtte avlives for den var syk» sa hun. «Hadde du hunden lenge?» spurte jeg. «Nei jeg hadde hunden i kanskje et år, men det var en ganske gammel hund» sa hun. «Å så forferdelig at den døde» sa jeg. Daisy reiste seg opp og la seg på siden av Taylor. «Hun liker veldig godt å bli koset med så jeg tror nok hun vil at du skal kose med henne» sa jeg og lo smått. «Hun er veldig rolig for å være en hund. De fleste hunder er så kresne når det kommer til nye personer og så kan de bråke ganske mye» sa hun. «Sånn er ikke hun, hun elsker å møte nye personer og er ganske rolig. Hun kan bli veldig energisk, men det er ikke sånn at hun bråker» sa jeg. «Så hvordan går det med deg og Justin?» spurte hun. «Hva mener du?» spurte jeg. «Er det noe nytt som har skjedd mellom dere?» spurte hun. Jeg ristet raskt på hodet og så ganske rart på henne. «Nei det er ikke noe nytt som har skjedd mellom oss, hvorfor lurer du på det?» spurte jeg. «Nei jeg traff på Justin for noen dager siden og han snakket bare om deg. Jeg har en lite følelse på at han liker deg?» sa hun. «Hva mener du med at han liker meg? Mener du mer enn en venn?» spurte jeg.

 

Hvordan tror dere Amelia reagerer på det Taylor fortalte henne?

Mer?

- Der fikk dere en del i dag også, kan godt hende det kommer en del eller to i helgen

  • 19.01.2016, 02:45

roommates # 18


 

«Det var dumt, men du for nok helt sikkert møte han en annen gang» sa hun. «Ja jeg tror nok jeg bare var litt uheldig» sa jeg. «Hvordan går det med jobben? Har du hørt noe fra Regina?» spurte hun. «Ja jeg har fått skaffet meg et kontor, men nå må jeg bare pusse det opp» sa jeg. «Det er jo så bra. Når skal du begynne med det?» spurte hun. «Jeg skal faktisk begynne med det i dag. Jeg fortalte deg jo om Taylor som jeg møtte. Hun er sånn interiør designer som skal hjelpe meg» sa jeg. «Ja hva syns du om henne?» spurte hun. «Hun er en ganske grei jente. Jeg kan ikke si så mye om henne, jeg har ikke tilberedt nok tid sammen med henne. Jeg har jo for meste bare hengt med gutter» sa jeg.


 

 

2 uker senere

Amelias synspunkt

 

«Hvordan går det med deg i Canada? Du har vært der i nesten en hel måned nå» spurte Sarah og så på meg via pc skjermen min. «Det går veldig bra med meg. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle like denne lille byen her så mye som jeg gjør. California kommer alltid til å være min nummer en, men jeg må si at Stratford ligger på andreplass. Du bare må komme hit engang» sa jeg med et stort smil. «Jeg er glad du liker deg der. Jeg vurderer å komme på besøk til deg» sa hun. «Ja du skal bare komme. Jeg tror vi har et gjesterom, men hvis ikke så kan du bare sove sammen med meg på mitt rom» sa jeg. «Du tror ikke Justin har noe i mot at jeg kommer?» spurte hun. «Hva har jeg i mot?» spurte Justin og kom inn på rommet mitt. «Venninnen min Sarah lurer på om hun kan besøke meg en gang når hun har fri fra college» sa jeg og pekte på pc skjermen. Han satte seg ved siden av meg og smilte til Sarah. «Ja vi har dessverre ikke noe gjesterom, men du kan helt sikkert sove med Amelia» sa han. «Du køddet ikke når du sa at Justin var kjekk» sa Sarah med et lurt smil og jeg ble så flau. Justin så på meg med et stort smil. «Hvor kjekk sa hun at jeg var?» spurte han. «Å veldig kjekk» sa hun og lo smått. «Okei kanskje vi kan snakke om noe annet» sa jeg. «Hvordan går det med kontoret ditt? Er du og Taylor ferdig med innredningen?» spurte hun. «Alt er ferdig, jeg skulle vise Justin kontoret mitt etter jeg hadde snakket med deg» sa jeg og så på pc skjermen. «Det passer egentlig ganske bra for jeg må nesten dra nå. Jeg har time om ti minutter» sa hun. «Det er greit, jeg ringer deg senere» sa jeg og hun la på. «Du ville vise meg kontoret ditt» sa han. «Ja det var du som ville se det» sa jeg. «Ja du har snakket så mye om det og jeg ville se det endelige resultatet. Når begynner du å jobbe?» spurte han. «I morgen og jeg må si at jeg gleder meg til det» sa jeg med et smil. «La oss dra til kontoret ditt» sa han og reiste seg opp. Vi kom oss raskt til bygningen og kom oss raskt til kontoret.

Jeg låste opp døren og gikk inn med Justin. Jeg elsket det nye kontoret mitt, jeg hadde ikke ordnet det for jentete, men heller ikke for kjedelig. Det var rett og slett et koselig, men profesjonelt kontor.

 


(rommet er større)

 

«Hva syns du?» spurte jeg mens han så seg rundt. «Jeg liker det, det er typisk deg, men fortsatt ganske profesjonelt» sa han. «Ja jeg elsker det. Det er tilogmed en dusj på badet» sa jeg. «Det er flott for du sa at du likte å trene og det er et treningsenter nede i kjelleren i denne bygningen» sa han. «Virkelig? Det er så bra» sa jeg med et smil. «Har du hørt noe fra Christian?» spurte jeg mens vi gikk mot bilen min. «Han har dratt tilbake til college. Jeg snakket med han i går, jeg skulle hilse» sa han. «Du må hilse tilbake neste gang du ser han. Jeg har ikke sett han siden vi hadde den filmkvelden» sa jeg og satte meg inn i bilen. «Ja han ville være med familien sin siden det ikke er ofte han ser dem. Greit det er bare to timer unna med bil, men det blir ganske dyrt å kjøre dit» sa han. «Ja jeg skjønner at dem ikke vil bruke så mye penger på bensin. Jeg kan love deg at det ble skikkelig dyrt for meg når jeg dro hit og jeg kjørte i hele to dager» sa jeg. Telefonen min begynte plutselig å ringe når jeg skulle til å starte bilen. «Hallo» sa jeg da jeg svarte. «Hei det er Taylor» sa den blide stemmen til Taylor. «Hei jeg var nettopp å så på kontoret» sa jeg. «Hva syns du!? Ble det sånn som du hadde tenkt deg?» spurte hun raskt. Hun var helt sikkert nervøs for om jeg ville like det. «Det ble bedre enn de jeg hadde trodd det skulle se ut. Jeg elsker kontoret mitt» sa jeg. «Å nå ble jeg lettet. Jeg var litt nervøs for at du ikke skulle være fornøyd» sa hun. «Hvorfor i all verden skulle jeg ikke være fornøyd? Kontoret ble perfekt, men nok om det hva var du ringte om?» spurte jeg. «Åh jeg ville høre om du ville komme på jentekveld hos meg i kveld?» spurte hun. «Ja det hadde vært kjempe koselig» sa jeg. «Så flott, når vil du komme?» spurte hun. «Jeg skal hjem og skifte så kan jeg komme. Gjør det noe om jeg tar med meg hunden min?» spurte jeg. «Du skal bare ta med deg hunden din» sa hun. «Okei da kommer jeg om 15 minutter, send meg adressen din på melding» sa jeg. «Det skal jeg gjøre» sa hun og la på. «Var det Taylor?» spurte Justin. «Ja hun ville høre om jeg ville komme til henne på besøk» sa jeg. «Ja det må du bare gjøre. Du har for det meste bare hengt med meg» sa han. «Er det negativt ment?» spurte jeg. «Nei nei jeg digger å være med deg. Jeg tenkte kanskje at du hadde lyst på å ha mer jente venner» sa han. «Ja det har du rett i» sa jeg.

 

 

 

Mer?

 

- Jeg har hatt en del problemer med å skrive og siden det er dere som leser historien så lurer jeg på hva dere vil skal skje i denne historien? Vil dere ha drama? eller vil dere at det skal bli mer romantisk? Bare kommentere på hva dere har for forslag.  

 

  • 22.12.2015, 00:40

roommates # 17


«Hvor lenge har du jobbet der?» spurte jeg. «Jeg har jobbet på sykehuset i nesten ti år, men nok om min jobb. Justin fortalte meg at du jobber for seventeen magazine. Hva slags jobb har du der?» spurte hun. «Jeg har ansvar for nettsiden deres og bruker å intervjue kjendiser» sa jeg. «Virkelig? Det må være så spennende å få møte store kjendiser» sa hun. «Ja det er en ganske kul jobb» sa jeg med et smil.


 

 

Amelias synspunkt

«Det var så hyggelig å møte deg Amelia. Det var synd at Jeremy måtte jobbe, han hadde likt deg så mye» sa Pattie med et varmt smil. Jeg hadde hatt det veldig hyggelig denne kvelden. «Tusen takk Pattie. Maten var helt fantastisk, du får hilse Jeremy og si at jeg gleder meg til jeg får møte han» sa jeg. Vi var på vei ut døren og skulle hjem. «Er dere sikker på at dere ikke vil ha resten av maten?» spurte hun. «Mamma vi trenger ikke mer mat. La pappa få resten, han kommer sikkert til å være veldig sulten når han kommer hjem» sa Justin mens vi kledde på oss jakkene. «Amelia du må vise meg kontoret ditt når det er ferdig. Du må bare si ifra hvis du vil ha hjelp eller bare ha besøk av meg» sa hun og lo litt. «Selvfølgelig skal jeg det Pattie. Du har nummeret mitt hvis du vil møte meg for lunsj eller noe annet» sa jeg og gav henne en klem. «Det kommer definitivt til å gjøre. Justin jeg ringer deg nok i morgen» sa hun og så på oss. Vi kom oss raskt hjem og gikk inn. Jeg gjespet smått da jeg kom inn. «Hva er klokken?» spurte jeg og tok av meg skoene mine. «Den er allerede tolv» sa han. «Jeg skal legge meg nå, men før jeg gjør det så må jeg bare si at du har en fantastisk mor. Hun er så snill» sa jeg med et smått smil. «Takk. Hun likte deg utrolig godt» sa han. Jeg gikk opp til rommet og gjorde meg klar til å sove.

 



 

 

Neste dag

 

Jeg hadde fått sovet utrolig godt med tanke på at jeg hadde lagt meg ganske sent i går. Jeg gikk til badet og pusset tennene mine. Siden jeg ikke skulle noen plass før klokken var 13:00 så orket jeg ikke å skifte til noen andre klær. Det begynte å ringe fra mac'en min så jeg bevegde meg mot den. Jeg kunne se at det var mamma som ringte og gikk raskt til den. «Hei mamma» sa jeg med et stort smil. «Hei Amelia hvordan går det med deg? Klarer du deg fint i Canada?» spurte hun. «Det blir bare bedre etter hver dag som går. Jeg var på middag med Justin og moren hans i går» sa jeg. «Hvordan gikk det? Hun likte deg vel helt sikkert» sa hun. «Det gikk kjempebra, middagen var så koselig. Jeg tror du hadde virkelig likt henne» sa jeg. «Det var bra, men hva med faren til Justin? Fikk du ikke møtt han?» spurte hun. «Han skulle være med på middagen, men han måtte dessverre jobbe» sa jeg. «Det var dumt, men du for nok helt sikkert møte han en annen gang» sa hun. «Ja jeg tror nok jeg bare var litt uheldig» sa jeg. «Hvordan går det med jobben? Har du hørt noe fra Regina?» spurte hun. «Ja jeg har fått skaffet meg et kontor, men nå må jeg bare pusse det opp» sa jeg. «Det er jo så bra. Når skal du begynne med det?» spurte hun. «Jeg skal faktisk begynne med det i dag. Jeg fortalte deg jo om Taylor som jeg møtte. Hun er sånn interiør designer som skal hjelpe meg» sa jeg. «Ja hva syns du om henne?» spurte hun. «Hun er en ganske grei jente. Jeg kan ikke si så mye om henne, jeg har ikke tilberedt nok tid sammen med henne. Jeg har jo for meste bare hengt med gutter» sa jeg.

 

Hva tror dere skjer videre ?

Vil dere ha mer?

 

 

  • 13.12.2015, 04:24

roommates # 16


«Hyggelig å møte deg også Pattie. Jeg håper det er gode ting du har hørt om meg» sa jeg. «Ja selvfølgelig» sa hun med et varmt smil. «Hvor er pappa?» spurte Justin. «Faren din ringte og sa at han blir litt forsinket. Han er stuck i trafikken og kommer hit om kanskje en halvtime» sa hun. «Er ikke dette en liten plass? Hvordan kan han være stuck i trafikken her?» spurte jeg. «Jobben hans er i Toronto» sa Justin. «Å jeg skjønner» sa jeg. «Vel vi kan bare begynne å spise» sa Pattie.


 

Amelias synspunkt 

 

«Dere kan bare gå til stuen mens jeg dekker på bordet» sa Pattie mens vi gikk gjennom huset. «Trenger du hjelp med noe?» spurte jeg. «Nei det trenger du ikke. Jeg har bare tallerkene igjen» sa hun med et varmt smil. Vi gikk til den koselige stuen og jeg så meg rundt. Jeg gikk til en kommode der en del bilder stod. «Er dette deg?» spurte jeg og pekte mot det ene bildet. Justin kom til meg og smilte smått. «Ja det er meg» sa han. «Du var så søt der» sa jeg. «Er jeg ikke søt lenger?» spurte han og så lurt på meg. «Du er fortsatt søt Justin, du er bare blitt mer kjekk» sa jeg og lo. «Så du syns jeg er kjekk?» spurte han og hevet øyenbrynene. Jeg begynte smått og le mens Justin fortsatt så spørrende på meg. «Du vil virkelig vite om jeg synes du er kjekk» sa jeg og så på han. «Nei det vil jeg ikke» sa han, men jeg kunne se at han ville ha svar på det. «Ja Justin jeg synes du er kjekk» sa jeg. Jeg kunne høre at noen kom inn i rommet og så at Pattie kom mot oss. «Jeg har gjort alt klart for oss tre. Jeremy ringte meg nettopp og fortalte meg at han kom ikke til å rekke middagen. Han måtte i et ekstra møte» sa hun. «Å det var dumt, men Amelia kan sikkert møte han en annen gang» sa Justin. «Ja han var lei seg for at han ikke fikk møte deg Amelia» sa hun. «Det går bra Pattie, vi kan ordne en dag der han ikke har det så travelt» sa jeg og reiste meg opp fra sofaen.

 



 

Litt senere

«Justin fortalte meg at du kommer fra solfylte California, hva har vært det mest vanskelige mellom Canada og California?» spurte Pattie mens vi spiste. «Det må nok være at det er vinter her. I California er det nesten alltid varmt selv om det kan bli litt kaldt, men ikke så varmt som her. Jeg har aldri opplevd vinter og det var noe av det første jeg ville oppleve her. Det andre som har vært litt vanskelig er å være borte fra moren min. Jeg har alltid hatt et sterkt bånd med moren min så det var nok det vanskeligste med å dra fra California» sa jeg. «Hvordan syns du været er her?» spurte hun. «Det har faktisk ikke vært så ille. Det er selvfølgelig mye kaldere her enn der jeg kommer fra, men jeg liker faktisk kulden her. Jeg gleder meg til det kommer snø ute» sa jeg med et smil. «Hvordan syns du det er å bo med Justin? Jeg vet at det kan bli en del frosten mat og mye takeout» sa hun og lo smått. «Mamma! Jeg spiser ikke så mye frosten mat» sa han. «Amelia du skulle ha sett han i begynnelsen på college. Han spiste bare mat fra mcdonalds og taco bell» sa hun. Jeg lo smått. «Jeg hadde en periode også at jeg bare spiste restaurant mat så du er ikke alene Justin» sa jeg og så på han. Han smilte smått før han så på moren sin. «Har dere flere barn enn Justin?» spurte jeg. «Nei det har bare vært Justin. Han er nok for meg og Jeremy» sa hun. «Hva jobber du med Pattie?» spurte jeg. «Jeg jobber på sykehus som en sykepleier» sa hun. «Hvor lenge har du jobbet der?» spurte jeg. «Jeg har jobbet på sykehuset i nesten ti år, men nok om min jobb. Justin fortalte meg at du jobber for seventeen magazine. Hva slags jobb har du der?» spurte hun. «Jeg har ansvar for nettsiden deres og bruker å intervjue kjendiser» sa jeg. «Virkelig? Det må være så spennende å få møte store kjendiser» sa hun. «Ja det er en ganske kul jobb» sa jeg med et smil.

 

 

Hva tror dere skjer videre?

Vil dere ha mer?

- Hvem fikk billetter til konserten? Jeg var så heldig og fikk skaffet meg billetter.

Beklager for at det ikke har kommet deler på en stund. 

 

  • 28.11.2015, 23:31

roommates # 15


 

«Ja det er helt fint for meg. Har du noen viktige avtaler i morgen?» spurte jeg. «Nei jeg tenkte at vi kunne begynne i morgen så derfor har jeg ikke lagt noen planer. Kan du komme til butikken klokken elleve?» spurte hun. «Ja det er flott. Nå må jeg nesten dra tilbake. Jeg skal treffe moren til Justin senere i kveld» sa jeg. «Hvor er det du bor?» spurte jeg. «Jeg bor bare fem minutter fra her så du trenger ikke å kjøre meg» sa hun. «Er du sikker?» spurte jeg. «Ja jeg er det» sa hun.


 

Amelias synspunkt

 

Jeg kom inn i huset og så at Justin kom mot meg. «Hvordan gikk det?» spurte han. «Det gikk ganske bra. Kontoret var mye større enn jeg trodde det skulle være. Jeg ble faktisk veldig fornøyd» sa jeg med et smil. «Det er jo kjempe bra, hvor ligger det forresten?» spurte han. «Det ligger faktisk bare to minutter å gå til din butikk» sa jeg. «Å det er bra for da kan vi jo ha lunsj sammen» sa han. «Ja det kommer til å bli bra» sa jeg. «Ja mamma ringte meg og sa at vi ikke trenger å komme til hun før klokken syv. Hun måtte være litt lenger på jobben enn det hun vanligvis er» sa han. «Okei det går fint. Da kan jeg faktisk dusje håret mitt» sa jeg. Han så litt rart på meg. «Håret mitt tar litt lang tid å tørke» sa jeg. «Å jeg skjønner» sa han. Jeg hang jakken min på knaggen og tok av meg skoene. «Hvor er Daisy?» spurte jeg. «Hun ligger å sover i sofaen» sa han. «Jeg skal finne ut hva jeg skal ha på meg. Det er ikke en fancy middag?» sa jeg og så spørrende på han. «Nei det er det ikke, men hun kommer helt sikkert til å pynte seg litt. Fortalte ikke jeg det deg i går?» spurte han. «Jo det gjorde du. Jeg hadde nok glemt det» sa jeg og lo smått. Jeg gikk opp til rommet mitt og fant ut hva jeg skulle ha på meg. Jeg ville ikke pynte pynte meg så mye for det var bare en middag, men jeg ville jo se litt fin ut. Jeg tok meg en dusj og rett etter så begynte jeg å tørke håret mitt. Jeg sminket meg fint og begynte style håret mitt. Jeg tok på meg antrekket og fant noen fine sko.

 

 

 

# 211

 

Jeg gikk ned til stuen der Justin satt. «Er du klar for å dra?» spurte jeg. Han stod opp fra sofaen og snudde seg mot meg. «Woa» sa han og så på meg. «Hva er det noe feil?» spurte jeg og så på hva jeg hadde på meg. «Nei det er ikke noe feil, jeg har bare ikke sett deg ordentlig pyntet. Jeg ble bare overrasket» sa han. «Det er vel ikke for pyntet?» spurte jeg. «Nei du ser fin ut» sa han. «Skal vi dra?» spurte jeg. «Ja vi trenger ikke å kjøre dit. Hun bor bare fem hus unna» sa han. Jeg tok på meg en jakke og vi gikk til huset hennes. «Bor hun alene?» spurte jeg mens vi gikk. «Nei faren min bor sammen med henne» sa han. «Så foreldrene dine har alltid vært sammen?» spurte jeg. «Nei det ble slutt mellom dem en stund, men så ble de sammen igjen. De hadde på en måte en pause» sa han. Jeg nikket og han åpnet døren. «Mamma! Pappa!» ropte Justin da vi hadde hengt opp jakkene våre. En nydelig liten dame kom mot oss. «Hei mamma» sa Justin og gav henne en klem. «Justin gutten min. Det er så godt å se deg» sa hun. «Mamma du så meg bare for noen få dager siden» sa han. «Jeg er bare glad for å se deg vennen» sa hun. Jeg smilte svakt, det var ganske søtt å se dem sammen. Jeg kunne se at de hadde et godt forhold. Moren til Justin så mot meg og smilte. «Skal du ikke introdusere meg til denne fine jenta du har med deg?» spurte hun. «Ja mamma dette er Amelia, Amelia dette er moren min Pattie» sa han. Pattie kom mot meg og gav meg en klem. «Hyggelig å møte deg Amelia. Jeg har hørt så mye om deg» sa hun. Jeg klemte henne tilbake og smilte mot henne. «Hyggelig å møte deg også Pattie. Jeg håper det er gode ting du har hørt om meg» sa jeg. «Ja selvfølgelig» sa hun med et varmt smil. «Hvor er pappa?» spurte Justin. «Faren din ringte og sa at han blir litt forsinket. Han er stuck i trafikken og kommer hit om kanskje en halvtime» sa hun. «Er ikke dette en liten plass? Hvordan kan han være stuck i trafikken her?» spurte jeg. «Jobben hans er i Toronto» sa Justin. «Å jeg skjønner» sa jeg. «Vel vi kan bare begynne å spise» sa Pattie.

Mer?
  • 12.11.2015, 01:48

roommates # 14


«Du har det ganske fint her ute. Det må også være greit at du har familien din på samme plass» sa jeg. «Ja det er det som holder meg tilbake. Jeg vil ha familien min nært meg» sa han. «Nå som vi er på familien din så må jeg bare spørre om i kveld. Er det noe jeg burde være klar for?» spurte jeg. «Nei moren min er flott. Hun er veldig koselig og hun elsker å møte nye personer» sa han med et smil. «Jeg gleder meg til å møte henne» sa jeg.


 

Amelias synspunkt

 

Vi var på vei ut av Subway når telefonen min begynte og ringe. Jeg tok fram telefonen og svarte den. «Hallo» sa jeg. «Hei det er Taylor. Tror du vi kan møtes nå?» spurte hun. «Ja jeg og Justin er på vei hjem til oss nå. Jeg kan sende deg adressen»sa jeg og vi satt oss inn i bilen. «Okei ja det går greit. Bare send meg melding om adressen din» sa hun og la på. «Hvem var det?» spurte Justin. Jeg la telefonen min i lommen og startet bilen. «Det var Taylor som lurte på om hun kunne komme innom meg. Hun kommer sikkert til meg for å snakke om kontoret mitt» sa jeg. «Ja eller så vil hun sikkert bare besøke deg» sa han. «Jeg må ringe sjefen min og spørre hvor kontoret er. Jeg tenkte jeg skulle ta med meg Taylor så hun kunne se hvor stort det er» sa jeg og fant fram nummeret hennes på den lille skjermen i bilen min. «Det er lurt, men hvor lenge tror du at du blir borte?» spurte han. «Det kommer an på Taylor, men jeg tror det ikke skal ta mer enn en time» sa jeg. «Okei bare husk at vi skal være hos moren min klokken seks» sa han. «Okei klokken er nå halv fire så jeg kommer nok tilbake halv fem» sa jeg. Jeg ringte Regina og hun tok telefonen med en gang. «Hei vennen» sa hun. Jeg parkerte bilen og Justin gikk ut. «Hei kunne du sendt med adressen til kontoret. Jeg skal møte hun som skal designe kontoret» sa jeg og så at Taylor kom mot bilen. «Jeg har allerede sendt deg adressen til telefonen din» sa hun. «Okei takk Regina. Jeg må gå nå» sa jeg. «Hade vennen» sa hun og la på. Jeg gikk ut av bilen og til Taylor. «Hei jeg tenkte vi kunne dra og se på kontoret» sa jeg. Hun smilte mot meg og nikket. «Ja har du adressen?» spurte hun. Jeg leste opp adressen til henne fra telefonen min. «Er det langt unna?» spurte jeg. «Nei det er i sentrum rett på siden et hotell. Jeg tror faktisk det eer bare to minutter unna Justin sin musikkbutikk» sa hun. «Okei la oss dra dit med en gang. Vi kan ta min bil» sa jeg og åpnet bildøren. Vi dro raskt til der kontoret mitt skulle være.

 

 

Vi gikk inn til bygningen og det stod en dame der. «Hei jeg heter Amelia Rose og jeg skulle ha et kontor her. Jeg vet ikke om sjefen min har snakket med noen som jobber her?» sa jeg og så spørrende på henne. «Sjefen din er Regina Matthews?» spurte damen. «Ja det er henne» sa jeg. Hun gikk fram til resepsjonen og tok fram en stor konvolutt. «Her er nøkkelen og noen papirer som du må skrive under» sa hun og gav meg den. «Jeg går ut ifra at du skal pusse opp leiligheten» sa hun. «Ja det er derfor jeg har med meg jenta som står på siden av meg. Hun er min interiør designer» sa jeg. «Kan vi sjekke kontoret nå?» spurte Taylor. «Ja selvfølgelig kan dere gjøre det. Det er en heis til høyre og dere skal til etasje nummer seks» sa hun. «Takk for hjelpen» sa jeg med et varmt smil. Vi gikk til heisen og ned førte oss opp til etasjen. «Hva slags nummer har du på kontoret ditt?» spurte Taylor. Jeg tok ut nøkkelen av konvolutten. «Det er nummer fire» sa jeg og gikk videre. Det var ikke mange dører her, men det var sikkert for vi var i den største etasjen. «Her er det» sa Taylor. Jeg låste opp døren og vi gikk inn. «Det var ikke så smått som jeg trodde det skulle være» sa jeg. «Ja dette er en fin størrelse. Jeg tror du skal ha et bad her også» sa hun. Jeg så en dør og åpnet den. «Det er til og med en dusj her» sa jeg overrasket. «Det må være godt å ha. Tenk hvis du har trenet tidligere og så har du ikke tid til å dusje. Du kan skaffe et lite skap så du kan ha klær til å skifte» sa hun. «Ja det er en god ide. Da har du et bad og ordne også. Er det greit?» sa jeg og så spørrende på henne. «Ja det er ikke noe problem for meg» sa hun. «Så skal du begynne å måle opp i dag?» spurte jeg. «Nei jeg ville bare se hvor stort det var. Du kan komme til butikken min i morgen og så kan vi starte alt der. Høres det greit for deg?» spurte hun. «Ja det er helt fint for meg. Har du noen viktige avtaler i morgen?» spurte jeg. «Nei jeg tenkte at vi kunne begynne i morgen så derfor har jeg ikke lagt noen planer. Kan du komme til butikken klokken elleve?» spurte hun. «Ja det er flott. Nå må jeg nesten dra tilbake. Jeg skal treffe moren til Justin senere i kveld» sa jeg. «Hvor er det du bor?» spurte jeg. «Jeg bor bare fem minutter fra her så du trenger ikke å kjøre meg» sa hun. «Er du sikker?» spurte jeg. «Ja jeg er det» sa hun.

 

Mer?

- Hva synes dere om den nye headeren? 

- Er det noe spesielt dere vil skal skje i historien?

 

 

  • 03.11.2015, 01:15

roommates # 13


«Var det en gang du tenkte at du ikke ville gjøre dette?» spurte jeg. «Nei jeg har alltid hatt lyst til å ha min egen bedrift og jeg fikk jobbe med musikk med meg så jeg er svært fornøyd med det jeg holder på med» sa han med et smil. «Var det vanskelig i begynnelsen?» spurte jeg. «Nei egentlig ikke. Jeg trodde det skulle bli veldig vanskelig, men jeg brukte å jobbe her for å hjelpe bestefaren min» sa han. Han jeg smilte svakt mot han. «Jeg skjønner ikke hvordan du kan kontrollere bedriften din helt alene. Jeg tror ikke jeg kunne ha gjort det» sa jeg. «Å du kan nom gjøre det. Hva med deg? Du har ansvaret for en stor nettside til seventeen magazine» sa han. «Det er bare en nettside» sa jeg. «Det kan ikke være enkelt. Må du ikke ordne alt på nettsiden selv?» spurte han. Jeg nikket. «Ja så du må ha masse erfaringer med data og det er det ikke alle som har» sa han.


 

Senere på dagen

 

«Huff jeg skjønner ikke hvordan du klarer å være rundt så mange folk» sa jeg og pustet ut. De siste timene hadde det vært så mange i butikken og jeg ble helt stresset av det. Justin lo smått og så på meg. «Det var ikke så mange her» sa han. «Jo det var det. Jeg tror ikke jeg har sett så mange ungdommer på et sted før, vel bortsett fra på konserter» sa jeg. «Vel hva kan jeg si, ungdommer elsker musikk» sa han. «Jeg skjønner ikke hvorfor du ble så stresset. Du jobber jo i et av verdens største magasin og er det ikke alltid stress på kontorene der?» spurte han. «Ikke så veldig mye på den avdelingen jeg jobber på, pluss så er det bare voksne personer der. Det er forskjell på ungdommer og voksne personer» sa jeg. Butikken åpnet seg og inn kom en jente. «Beklager for jeg er litt sein Justin. Jeg hadde en prøve på skolen før jeg dro hit, det tok litt lengre tid enn jeg trodde det skulle gjøre» sa hun litt nervøst. «Det går bra Melissa. Det har vært så mye folk rundt oss at jeg ikke hadde lagt merke til at du ikke hadde kommet enda» sa han. «Skal vi dra?» spurte jeg og så på Justin. «Ja» sa han og tok på seg jakken. Vi gikk til bilen min og satte oss inn. «Er du sulten?» spurte Justin. «Ja litt. Skal vi dra på en restaurant og spise litt?» spurte jeg. «Ja liker du subway?» spurte han. «Ja jeg er veldig glad i subway. Hvor ligger det?» sa jeg og så spørrende på han. «Det ligger bare ti minutter unna her» sa han. Vi kom raskt til der vi skulle og gikk inn. «Skal vi spise her?» spurte jeg. «Ja det kan vi godt» sa han. Vi bestilte maten og satt oss på en ledig plass. Det var ikke så mye folk rundt oss og det var ganske deilig.

 



«Så hvor lenge har du tenkt til å bo her ute?» spurte jeg og drakk litt av brusen min. «Akkurat nå så vet jeg ikke hvor lenge jeg kommer til å bo her. Jeg kan bo her resten av livet mitt, men det er ikke sikkert at det kommer til å skje. Jeg tar en ting om gangen hvis du skjønner hva jeg mener» sa han. Jeg nikket. «Ja det er det samme med meg» sa jeg. «Hvorfor ville du flytte fra California? Var det en spesiell grunn for at du flyttet? For det kan ikke bare være for å at du ville oppleve kulden og Canada» sa han og så spørrende på meg. «Helt ærlig så tror jeg at jeg var lei av å bare være på en plass. Jeg er tyve år og jeg har bare bodd i California. Jeg har ikke fått opplevd så mye som jeg skulle ønske at jeg har gjort. California er en flott plass og leve i, men i det siste så har det vært så kjedelig» sa jeg. «Det er litt rart å tenke på for de fleste ville heller flyttet til en storby enn å være på en liten plass» sa han. «Ja det er sant. Jeg ville bare se hvordan det ville være å bo på en liten plass. Jeg har aldri opplevd at alle kjenner alle. Jeg synes det er så interessant» sa jeg med et smil. «Jeg tror det er mange jenter som sikkert ville sagt at de ville aldri ha forlatt California» sa han og lo smått. «Tro meg det blir ganske kjedelig etterhvert» sa jeg. «Det blir det her også. Det var vært stunder jeg har tenkt at jeg ville dra en annen plass, men ikke flytte. Det er alltid noe som holder meg tilbake» sa han. «Du har det ganske fint her ute. Det må også være greit at du har familien din på samme plass» sa jeg. «Ja det er det som holder meg tilbake. Jeg vil ha familien min nært meg» sa han. «Nå som vi er på familien din så må jeg bare spørre om i kveld. Er det noe jeg burde være klar for?» spurte jeg. «Nei moren min er flott. Hun er veldig koselig og hun elsker å møte nye personer» sa han med et smil. «Jeg gleder meg til å møte henne» sa jeg.

 

 

Mer?

 

 

  • 30.10.2015, 11:39

roommates # 12


 

«Altså det er bare en mindre uke med ferie så om to uker» sa hun. «Ja det går helt fint. Jeg har ikke gjort så mye her» sa jeg. «Okei det er flott Amelia. Hvis kontoret tar lengre enn to uker skal du bare jobbe hjemme?» spurte hun. «Justin har et kontor her i huset så det går bra» sa jeg. «Så flott, men jeg må nesten gå nå. Jeg skal i et møte» sa hun. «Okei vi snakkes» sa jeg og la på.


 

 

Amelias synspunkt

 

Jeg gikk ned til kjøkkenet og kjente at telefonen min begynte å vibrere. Jeg så at Regina hadde sendt meg adressen til kontoret mitt. Jeg gikk til Justin som satte ved bordet og spiste. «Hvem snakket du med på telefonen?» spurte Justin. «Det var sjefen min. De har funnet et kontor til meg her så jeg bare ordne det og så kan jeg begynne å jobbe» sa jeg. «Har ikke du ferie enda?» spurte han. Jeg lagde meg to brødskiver med ost på og satte meg ved siden av han. «Hun ville at jeg skulle begynne å jobbe litt tidligere så jeg har to uker igjen» sa jeg. «Så vil du at jeg skal hjelpe deg med å innrede kontoret ditt?» spurte han. «Nei det går bra. Det er sjefen min som betaler alt jeg skal ha i kontoret mitt. Jeg skal ringe Taylor og ordne med kontoret mitt» sa jeg. «Okei, men hvis du trenger hjelp så er det bare å si ifra» sa han. «Ja det skal jeg gjøre. Før jeg glemmer det så kommer det en litt stor pakke hit og det er til meg. Det er en ny pc for jobben min» sa jeg. «Okei det var bra du sier ifra» sa han. «Når skal vi dra til moren din?» spurte jeg. «Klokken 18:00. Hvordan det?» spurte han. «Nei jeg ville bare høre om når det var. Trenger jeg å pynte meg?» spurte jeg. «Det blir ikke et fancy middagselskap hvis du tror det, men hun kommer sikkert til å pynte seg litt» sa han. «Ja okei jeg ville bare høre» sa jeg. «Så har du noen planer for i dag?» spurte han. «Nei egentlig ikke, bortsett fra i kveld. Jeg tror bare jeg skal slappe av og så blir jeg sikkert til å ringe mamma» sa jeg. «Det høres kjedelig ut. Hvis du vil så kan du bli med meg på jobben» sa han. «Er du sikker på at jeg ikke blir i veien?» spurte jeg. «Nei du blir ikke i veien. Uansett så kommer de fleste når skolen er ferdig» sa han. «Når skal du på jobb?» spurte jeg. «Om femten minutter» sa han. «Da skal jeg gå opp og skifte» sa jeg og stod opp. «Jeg skal også skifte» sa han. Jeg gikk til rommet mitt og fant fram et fint og enkelt antrekk.

 

 

# 110

 

«Amelia er du klar!?» ropte Justin da jeg kom ut av rommet mitt. Jeg gikk ned til gangen der han stod. Jeg tok raskt på meg en varm jakke og satte Daisy ut. «Skal du ikke ta med deg Daisy?» spurte han. «Nei hun kan jo ikke være inne i butikken din. Jeg skal slippe henne inn når vi kommer tilbake» sa jeg. «Okei la oss dra til butikken» sa han. Vi kom oss raskt til butikken og gikk inn. «Så når bruker du vanligvis å åpne?» spurte jeg. «Jeg bruker som regel ikke å åpne før klokken er 11:00» sa han. «Så hvorfor er du her så tidlig?» spurte jeg. «Tidlig? Klokken er allerede 09:00» sa han og så på meg. «Trenger du virkelig å være her så tidlig hvis du ikke åpner før om to timer?» spurte jeg. «Ja det er fortsatt ting som skal gjøres. Jeg sorterer ting som er på lageret, ordner med instrumentene osv. Du skjønner nok hva jeg mener» sa han og hang opp jakken sin. «Åh jeg trodde du hadde folk til å gjøre det for deg» sa jeg. «Jeg skal sette ut noen nye instrumenter, kan du dra til starbucks og kjøpe kaffe til oss?» spurte han. «Ja er det ikke rett over gata?» spurte jeg. Han nikket. «Er det en spesiell kaffe du vil ha?» spurte jeg. «Nei jeg er ikke så nøye på det» sa han. «Okei jeg kommer straks tilbake» sa jeg. Jeg kom raskt tilbake og jeg så Justin henge opp noen gitarer. Jeg hang opp jakken min og gikk til han. «For noen kule gitarer» sa jeg. «Ja de er ganske populær her. Der nok de som selger mest blant gitarer jeg selger» sa han. Jeg gav han kaffekoppen hans. «Takk» sa han. «Er det noen jeg kan hjelpe deg med?» spurte jeg og drakk litt av koppen min. «Du kan hjelpe meg med å hente flere instrumenter» sa han. «Okei la oss gjøre det» sa jeg. Vi gikk til lageret og det var større enn det jeg trodde det var. «Wow det var mange instrumenter her» sa jeg. Justin lo smått. «Ja det er en del her» sa han.


 

Etter en halvtimes tid så hadde vi blitt ferdig med å sette ut instrumenter og nå hadde vi bestemt oss for å ta oss en liten pause. «Vi kan gå inn på pauserommet» sa han. «Her var det koselig» sa jeg når vi kom inn. «Ja det er ikke så stort, men det er helt greit» sa han. «Du sa til meg at bare hatt denne butikken i over et år. Hadde du alltid hatt lyst til å ta over denne butikken eller var det mer på grunn av bestefaren din?» spurte jeg. «Vel det var begge deler. Jeg har alltid hatt stor interesse for musikk. Når jeg var mindre så ville jeg faktisk bli popstjerne» sa han og lo smått. «Jeg har alltid vist at jeg ville jobbe med noe innen musikk. Jeg husker at bestefaren min ville at jeg skule ta over butikken. Han ville ikke at bedriften hans skulle legges ned» sa han. «Var det en gang du tenkte at du ikke ville gjøre dette?» spurte jeg. «Nei jeg har alltid hatt lyst til å ha min egen bedrift og jeg fikk jobbe med musikk med meg så jeg er svært fornøyd med det jeg holder på med» sa han med et smil. «Var det vanskelig i begynnelsen?» spurte jeg. «Nei egentlig ikke. Jeg trodde det skulle bli veldig vanskelig, men jeg brukte å jobbe her for å hjelpe bestefaren min» sa han. Han jeg smilte svakt mot han. «Jeg skjønner ikke hvordan du kan kontrollere bedriften din helt alene. Jeg tror ikke jeg kunne ha gjort det» sa jeg. «Å du kan nom gjøre det. Hva med deg? Du har ansvaret for en stor nettside til seventeen magazine» sa han. «Det er bare en nettside» sa jeg. «Det kan ikke være enkelt. Må du ikke ordne alt på nettsiden selv?» spurte han. Jeg nikket. «Ja så du må ha masse erfaringer med data og det er det ikke alle som har» sa han.

 

Mer?

- Jeg holder allerede på neste del, det kan godt hende at den kommer ut senere i dag. 

 

Jbmystory

Search

Bloggdesign

hits